I fjor kontaktet jeg et par jegerblader og spurte hvorfor det ikke var gjort så mye på sjøfugljakt fra kajakk. Svarene var vel litt bob bob så jeg tenkte jeg skulle prøve å gjøre noe selv. Det endte med mange bilder og en historie fra fjorårets første fall, og etter en runde med 2 blader endte det med et innlegget på trykk i Mars utgaven av Jeger, hund og våpen. I tilegg fikk jeg laget en film om opplevelsen. Nedenfor er historien slik den kom på trykk.
Skudd for baugen
Flapp flapp flapp flapp! Jeg har ikke før fått kajakken av taket på bilen før jeg hører det første tegnet til liv på fjorden. Et par ærfugl 20m. unna var ikke direkte begeistret over å bli forstyrret så tidlig denne oktobermorgenen og raser over vannflaten i høy fart. Jeg håper jeg ser de igjen, sittende i kajakken med hagla klar.
Jeg stropper futeralet og hagla fast foran cockpit og drar ut fra Bjønnes brygge i Langangsfjorden. Bare lyden av årebladene som skjærer ned i vannet bryter stillheten. Planen er å padle halveis over Ormerfjorden og rundt Veaholmen og tilbake. Da har jeg vinden i ryggen midt i trekkruten på veien tilbake og siden sjøfugl ofte letter mot vinden så håper jeg å få et par eksemplarer flaksende mot meg innenfor skuddhold.
Nå går ferden utover mellom små sund og lune viker på jakt etter den gode opplevelsen, spenningen, og ikke minst PULS. Det føles veldig behagelig denne stillheten og umiddelbare nærheten til vannet som gir en egen duvende ro i kropp og sinn. Vel vitende om at stemningen brått kan brytes av skarpe smell og lukten av krutt, nyter jeg stunden og ser etter bevegelse.
Første kontakt
Sjøen er fortsatt flat, sola er på vei opp, og der ser jeg flere tegn til liv på fjorden. Der borte…en liten fugl i stor fart. Viu-viu-viu-viu….Det er ei kvinand som kommer hastende forbi på 50 m, langt uten for skuddhold. Dens karakteristiske lyd i flukt er likevel nok til å gi stigende puls.
Andre kontakt
En stor og svart fugl med kjappe vingeslag kommer inn fra venstre. Skarven sneier vannflaten i det den skaffer seg høyde og lunker ut mot åpent vann. Her kom han kjapt over på min høyre side, og i en kajakk er det ikke lett å skyte effektivt til høyre for baugen med kolba i høyre skulder.
Jeg padler lenge uten å se særlig tegn til liv på fjorden og tenker nærmest det er på tide å komme seg hjem. Etter en kort pause med litt mat og drikke er jeg på vei hjemover. Klokka bikker 18 og der…4-5-6 ærfugl i et lite sund 100m. unna.
Ærfugl
Jeg skimter noen ærfugl og har vel kommet til at det minst er 10-12 stykker som jeg kan se. Jeg smyger meg videre langs land for å komme enda nærmere. I det jeg lydsløst glir mellom 2 små holmer kommer det en cabincruser susende. Jeg får se flokken som nå teller 15-20 stykker, og de fleste tar til vingene i det båten kjører forbi. Akkurat nå er det neppe sikkert å tenke skyting, tenker jeg.
Båten forsvinner, bølgene legger seg, og jeg får se en ærfugl som ikke slo følge med resten av flokken. Jeg får opp farten, den beveger seg til høyre for meg. Ikke en heldig sektor om man skal løsne skudd og er høyrehendt.
Jeg legger åra mot fanget, og tar tak i hagla. Baugen står nå rett mot fuglen, jeg har god fart og bruker roret mot høyre til å få en fin vinkel mot fuglen. Der. 10 grader, 20 grader, PANG. Dårlig skudd, alt for lavt og fuglen prøver å ta til vingene. PANG, neste skudd er bedre og fuglen ligger livløs i vannet. Det gjaller i flellene innover i fjorden.
Jeg puster lettet ut og er glad for at en nesten 2 timer lang tur endte med fangst. Les forøvrig mer om tips til hvordan man kommer i gang med jakt fra kajakk.
Del denne siden med dine venner